
Nå skal dere få høre hva jeg har gjort! Jeg har meldt meg inn på 3T treningsstudio! Om jeg får si det selv, så er det faktisk en sensasjon. Tatt i betraktning at jeg aldri før har trent eller vært særlig aktiv siden jeg ble tenåring. Kroppsbygningen min har alltid vært relativt normal/slank, så jeg har på en måte ikke sett behovet, og tenkt at jeg ikke trenger det. Samtidig som jeg i bakhodet har visst at trening er så mye mer enn å bare holde figuren slank. Mangel på motivasjon og latskap har vært hovedårsaken til at jeg aldri har trent, og jeg har heller aldri vært med på en organisert idrett. Det er såvidt jeg har vært med i gymmen på skolen liksom! Faktisk, så skjemmes jeg over hvor lat jeg har vært/er noen ganger. Nå fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe før det ble for sent. Før jeg nærmer meg tretti, og før kiloene begynner å rase på. I det siste har jeg heller ikke vært så komfortablel med kroppen, og jeg trenger og stramme opp litt både her og der, i tillegg til å få bedre kondisjon. Derfor var det på tide, og da Marita spurte pent/tvang meg til å være med, sa jeg selvfølgelig ja!
Jeg har enda en lang vei å gå, og jeg har enda plass til mer motivasjon på lageret mitt. Jeg begynte på onsdag, for to dager siden, og har derfor ikke rukket å bli ordentlig kjent med alle apparater og øvelser, noe som gjør til at jeg føler meg ganske dum/uvitende enkelte ganger. Det er litt ekkelt, og jeg føler at jeg ikke passer inn helt. Jeg tror og håper at det er noe som går over. Og jeg er ganske sikker at alle, på ett eller annet tidspunkt, har hatt den lille angsten i bakhodet som hvisker at alle ser på deg, at du gjør det feil, at du er for lat og at du ser teit ut når du gjør det. Det er i alle fall slik jeg føler det! Men det er litt tryggere når Marita er med meg, og kan vise meg hva jeg skal gjøre. Når de tankene kommer snikende, prøver jeg bare å tenke at det alltids er noen som er latere enn meg, større enn meg og dårligere enn meg. Det hjelper jo litt! Jeg er også veldig plaget med leddene mine, siden de er hypermobile og enkelte av de går delvis ut av ledd, og det gjør også til at jeg blir litt hemmet på enkelte øvelser fordi albuen eller skuldra plutselig vil ut av ledd. Det er også én av grunnene til at jeg begynte med treningen, fordi jeg må styrke musklene rundt leddene mine slik at de holder seg mer på plass.
På onsdag etter vi hadde meldt meg inn, ble vi med på en gruppetime som heter "pump". Den gikk ut på å trene styrke i forskjellige deler av kroppen, og vi gjorde både markløft, knebøy og andre styrkeøvelser. Da den var ferdig etter 45 minutter, tok vi fatt på tredemølla mens vi så på Trinny & Susannah på skjermen fremfor oss. Jeg gikk raskt/småjogget i fem kilometer, mens Marita sprang enda lengre rett ved siden av meg! Og da vi hadde fått nok av den, satte vi oss på hver vår sykkel, så ferdig programmet, og syklet i enda fem kilometer. Så den første treningen min varte i én og en halv time, og det sier jeg meg veldig fornøyd med! Selv om jeg gikk mesteparten av tiden på tredemøllen, og syklet relativt rolig på sykkelen, er det SÅ mye bedre enn ingenting! Jeg trøster meg med at man merker resultater og forbedring etter ei stund, og at det ikke er unormalt at det går litt seigere og tregere i oppstartsfasen. Man kan jo ikke være verdensmester på første forsøk heller! Så inntil videre sier jeg til meg selv at litt er bedre enn ingenting, og håper at folk forstår at jeg er supernybegynner og ikke peker og ler.. It can only get better!